Lite vet som oftest de som alltid har sittet hjemme, mot de som er viden omreist, der finnes ingen så god at han ingen ting mangler, ingen så dårlig At han ingen ting kan.

Vers 44

SideToppBilde

Rammt er þat tré, er ríða skal öllum at upploki. Baug þú gef, eða þat biðja mun þér læs hvers á liðu.

Vers 44

heim

meg

ideologi

asatru

kunst

kaos

gestrbok

lenker


Musikk Visuelle Uttrykk Ordkunst Norsk Natur

spyd.png

En natt i nordmarken Huldreætt Soria Moria slott Bonde Værskjegg kjerringa mot strømmen Reven som gjeter Manndatteren og kjerringdatteren Prinsessen som ingen kunne målbinde Askeladden som kappåt med trollet Dukken i gresset Høna som skulle til Dovre forat ikke allverden skulle forgå Jomfruen på glassberget Pannekaken Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen Mannen som skulle stelle hjemme Den syvende far i huset Fra Sognefjorden Reve-enka De tre bukkene Bruse som skulle gå til seters og gjøre seg fete Skrinet med det rare i Gutten som gikk til nordenvinden og krevde igjen melet Dumme menn og troll til kjerringer "God dag, mann!" - "Økseskaft" Østenfor sol og vestenfor måne Per, Pål og Espen Askeladd Gullslottet som hang i luften De tolv villender Lurvehette Tommeliten spyd.png

"God dag, mann!" - "Økseskaft"

Det var en gang en ferjemann som var så tunghørt at han hverken kunne høre eller samle det noen sa til ham. Han hadde en kjerring og to sønner og en datter, og de brydde seg ikke om mannen, men levde lystig og vel, så lenge det var noe å leve av, og siden tok de på borg hos gjestgiveren og holdt bedt lag og kastut hver dag. Da ingen ville borge dem lenger, skulle lensmannen komme og pante for det de hadde borget og ødt bort; så reiste kjerringa og barna til skyldfolkene hennes og lot den tunghørte mannen bli igjen alene og ta imot lensmannen og lensmannsdrengen. Mannen gikk der og stullet og stelte, og undres på hva lensmannen ville spørre etter, og hva han skulle si når han kom. "Jeg kan ta meg til å emne til noe," sa han ved seg selv, "så spør han meg om det. Jeg får gi meg til å telgje på et økseskaft. Så spør han meg hva det skal bli; så sier jeg: "Økseskaft." Så spør han meg hvor langt det skal være; så sier jeg: "Opp under denne kvisten." Så spør han meg hvor ferja er henne; så sier jeg: "Jeg skulle tjærebre henne; hu ligger nedpå stranda og er sprukken i begge ender." Så spør han: "Hvor er den grå merra di henne?" Så sier jeg: "Hu står på stallen følldiger." Så spør han: "Hvor er feet og sommerfjøset ditt henne?" Så sier jeg: "Det er ikke langt unna; når du kommer opp bakken, så er du der straks." Dette synes han var godt og vel overlagt. Da det led om en stund, kom lensmannen, han var sikker nok; men drengen hans hadde gått en annen vei om gjestgiveren, og der satt han og drakk enda. "God dag, mann!" sa han. "Økseskaft," sa ferjemannen. "Jaså - -" sa lensmannen. "Hvor langt er det til gjestgiveren?" spurte han. "Opp under denne kvisten," sa mannen og pekte et stykke opp på økseskaftemnet. Lensmannen ristet på hodet og glante stort på ham. "Hvor er kjerringa di, mann?" sa han. "Jeg skulle tjærebre henne," sa ferjemannen, "for hu ligger på stranda og er sprukken i begge ender." "Hvor er datter di?" "Å, hu står på stallen og er følldiger," sa mannen; han syntes han svarte både godt og vel for seg. "Å reis du til -, din tull du er!" sa lensmannen. "Ja, det er ikke langt unna; når du kommer opp bakken, så er du der straks," sa mannen.


Skrevet : 2004-11-14/19:17:18

Tilbake

valkyriebilde

Siste oppdatering : 2006-12-02/20:54:11
Les artikkelen

Siste innriss : 2023-05-13/17:17:46
Les gjesteboken

Antall besøkende : 829472