Musikk Visuelle Uttrykk Ordkunst Norsk Natur

Windir

Her har vi mitt yndlingsband, nemlig Windir. Desverre rakk jeg ikke oppleve så mye av dem, men kan heldigvis fortelle at jeg en eneste gang fikk oppleve Windir i all sin prakt på scenen. Det var 26 september 2003. Da fikk jeg sett dem live på John Dee i Oslo. Det var et stort øyeblikk for lille meg. Konserten var genial, musikken fantastisk og Valfar var i goformen:) Det var en fin kveld. Her har jeg tatt meg tiden til å fortelle historien om Windir;

Oppe i Sogndal på gården Kvåle bodde det en søt ung gutt ved navn Terje Bakken. Hans store interesse her i livet var musikk, spesielt folketoner og svartmetall. Terje Bakken hadde spilt i ett par heavymetallband men mistet fort interessen, for med sine store talenter hadde denne gutten egne tanker og planer for musikken sin. I 1994 startet den da 15 år gamle gutten sitt eget enmannsband, slik at han kunne få utført sine visjoner og ideer. Han kalte bandet Windir, som på urnorsk betyr kriger.
Inspirert av de ekte norske tradisjonelle blackmetallbandene som blandt annet Emperor og Darkthrone, lagde han to tøffe demoer i ekte god norsk svartmetall stil; Det gamle riket og Sognariket. Disse kom ut seint 95 og tidlig 96. Med et grimt og skurrete lydbilde, å skrikende vokal var dette en grei start for den unge gutten. Sognariket ble innspilt i fjøset til Terjes kompis Steingrim, og resultatet på lyden ble deretter. Det samme med Det Gamle Riket demoen som ble mikset på en fyllefest. Men stemningen i musikken var fin og gutten spilte alle instrumenter selv og gjorde en særdeles god jobb. Spesielt på trommene med tanke på at han aldri hadde sittet bak et slagverk før. På bredt sognamål var tekstene skrevet. Terje var helt klart talentfull.


På slutten av 96 tok han kallenavnet Valfar (et annet navn for Odin) og signerte med det norske plateselskapet Head Not Found/Voices Of Wonder for to full-lengde album. Debutalbumet Sóknardalr ble spilt inn i Oslo i januar 1997 og kom ut i butikkene april samme år. Men selve innspillingen ble gjort innen bare fire dager. Denne gutten kastet ikke bort tiden sin. Det var nok litt byen som gjorde at Valfar fikk så veldig fart på sakene. Han ble visstnok fysisk dårlig bare av å være i nærheten av en storby, og ville nok forte seg hjem til den vakre heimen sin ved sognefjorden. Kvaliteten på Sóknardalr var utmerket med et mørkt og dystert lydbilde. Det meste av tekstene var mye av hans personlige opplevelser og tanker, samt noen av hans religionsynspunk som såvidt kommer fram. Mange av sangene var "re-recordet" fra Det Gamle Riket demoen. Med en fin blanding av tung svartmetall og norske folketoner ble det orginale debuttalbumet meget godt motatt og solgte over 200 kopier det første året. Nok en gang spilte Valfar alle instrumentene selv, bortsett fra trommene som ble gjort av trommemaskin og delvis Steingrim. Han viste da enda større musikalske talenter enn tidligere.

Kort tid etter utgivelsen av Sóknardalr, begynte Valfar å skrive ny materiale for neste utgivelse. Denne gangen hadde han fått en sterk interesse for sogndals bygdehistorie. Gjennom bygdebøker hadde han lært om en lokal helt Arntor, som ofret sitt liv for ætten sin og deres sikkerhet. Valfar fant etterhvert ut at han nesten direkte var i slekt med denne Arntor, som faktisk også hadde tilhørt hans families gård. Dette syntes Valfar var helt utrolig, og heltens liv fasinerte han grenseløst. Men tanken på at Arntor døde i kampen mot en bastard av en konge forarget han. Dette skulle verden vite om, Arntors navn og historie skulle bli kjent. Arntor skulle bli husket og hyllet for sin bragd. Logisk nok het det kommende albumet Arntor. Mesterverket ble innspilt i det legendariske studioet "Grieghallen" i Bergen, mellom august og oktober 1998. Den fikk en enorm respons og solgte over 5000 kopier. På dette albumet hadde Valfar tatt i bruk trekkspill, og hele den første låta Byrjing består av trekkspill samt en gitar og litt synth etterhvert. Albumets siste låt Ending, var Valfars versjon av den kjente klassikeren "Anne Knutsdotter", der Valfars to første setninger lyder: "Eg heitar terje bakken, (........Helga?) er mi mor og han vegard er min bror. Me bur pao en plass der som ingen skolle tru at noken kunne bu". Ganske gøy versjon av orginalen dette. Mens Kampen var navnet på sangen som understreker Valfars hat for kristendommen. Med hyppig bruk av folketoner var Arntor et nydelig album med en perfekt kombinasjon av skjønnhet og grimhet. Den bestod av 7 ufattelige gode stemningsfulle låter, hvor Valfars skrikende vokal forteller om hans store lidenskap; Arntor, hans liv og såvidt om slaget ved Fimreite hvor han sammen med Magnus Erlingsson falt for svikeren, kong Sverres feige kamp. Valfar viste seg nå som et musikalsk geni, skjønt han hadde fått litt hjelp fra noen venner på en del av låtene. Men Valfar hadde stått for hele produksjonen av albumet selv.

Den overvelmende responsen fra Arntor gjorde litt press på Valfar da han satt seg ned for å lage den tredje utgivelsen. Hans filosofi var å alltid prøve å overgå det beste i seg selv og kreere musikk av ytterligere perfeksjon. Derfor bestemte enåtyveåringen seg for å inkludere flere faste medlemmer i bandet sitt, å ikke bare sessionmusikere. De nye medlemmene fant han i sine barndommsvenner Hváll, Steingrim, Sture, Strom og Righ, som da hadde sitt eget bandprosjekt; Ulcus Molle. Valfar og Hváll komponerte hver for seg, mens materialet ble produsert av dem begge. Valfar bestemte seg for å skrive noe av tekstene på engelsk for å kunne nå et større publikum. Musikken på dette albummet var en smule tyngre og annerledes enn tidligere og hadde en del deathmetall elementer. Dette nye mesterverket het 1184. Med denne utgivelsen som kom i oktober 2001, ble et nytt kapittel i Windirs historie skapt. Nå var de endelig blitt et fullkommet band, som gav dem muligheten til å spille konserter. Dette hadde Valfar drømt om lenge. På Notodden hadde han imens funnet en mann med en flott stemme, Cosmocrator, som da ble Windirs session vokalist på cleanvokal. 1184 var selvfølgelig også en stor suksess. Med mange nye og orginale elementer var albumet en fortreffelig utgivelse. Som de forrje albumene hadde den en spesiell stemmning som fulgte igjennom hver låt og gjorde hele albumet mere sammenhengende. Det var også litt mere aggresivt enn Arntor. Valfars lyrikk hadde nå nådd nye høyder, med både politiske og veldig personlige innslag, så vel som hans tanker rundt døden. Selvfølgelig ble hans kjære forfader Arntor også nevnt flere ganger, iogmed at hovedtemaet var slaget ved Fimreite som tok plass i sogndal i 1184. Massevis av konserter fulgte, og til tross for Valfars folkeskyhet og sceneskrekk, ble Windir nå også et liveband. Et flott ett vel og merke! De turneerte rundt omkring i Norge, og siden i Europa og USA. Internasjonal suksess fulgte og Windir ble et kjent navn i metallscenen.


To år senere kom Windirs aller siste "ordentlige" utgivelse og mesterverk; Likferd. Dette var et nasjonalromantisk album, og bestod av nydelig låter som bla Blodsvik, Fagning og Dauden. Lyrikken på dette albumet var også mye mere sentrert rundt temaet død. Albumet var som en tydelig utvikling i Valfar. Både sjelmessig og musikalsk. Hans perspektiv og tanker virker mere dystre på en måte. Dette albumet ble som alle de andre; en stor slager og et fullkomment kunstverk i særklasse.

På slutten av året hadde Valfar igjen begynt på med jobbingen mot den neste utgivelsen. Men han kom ikke langt. For 14 januar, tidlig i det nye året, gikk han på vei opp mot familiens hytte i kulden. Men Terje kom aldri fram. Brått endte Windir, og den unge guttens liv da snøen og kulden snek seg over han på ferden oppi fjellet. Terje "Valfar" Bakken ble funnet 17. januar, død av forfrysning ved Reppastølen på Sogndal. Han ble bare 25 år gammel, og Windir ble bare 10. Terje ble gravlagt ved Stedje kirke tirsdag 27 januar. Windirs resterende medlemmer; Hváll, Steingrim, Sture, Strom og Righ går sammen med bandene Enslaved, Finntroll, E-Head, Notodden All Stars og Weh og hedrer Valfars minne, og gir ut Windirs siste utgivelse; Valfar, Ein Windir. Albumet består av den siste sangen Terje skreiv "Stridsmann", to konsertopptak fra Trondheim, noen av de gamle låtene fra Sognariketdemoen, og de andre bandene sine personlige tributter til Terje. Valfar,Ein Windir er en ærverdig hyllest til den flotte unge gutten som bodde i Sogndal.
Resten av bandet avslutter Windir med de siste ord til folket:
"Windir is now history. Those who have supported us, you know who you are, we thank you! To everyone else: "RAIS TI HELVETE ADL`I HOP!!!!!".
På grunn av Valfars tragiske død er Windir som forklart nå desverre blitt historie.
Hvil i fred Terje! Takk for alt!

Terje Bakken 3.september 1978 - 14.januar 2004

"Gje han evig kvile
 Gje han sjelefred
 Gje han sælt minne
 Gje han evig liv" 

Windirs Offisielle Hjemmeside

Skrevet : 2004-10-23/23:42:07 - Sist oppdatert : 2006-09-07/00:14:35

Tilbake