Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Om du vil ha en god kvinne,
og leve med kjærlighet,
og få av det et vakkert liv,
Fagre skal du hete,
og la fast være,
vel fått er de beste gaver.
Vers 38
Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
ef þú vilt þér góða konu
kveðja at gamanrúnum
ok fá fögnuð af,
fögru skaltu heita
ok láta fast vera;
leiðisk manngi gótt, ef getr.
Vers 38
Skrinet med det rare i
Det var engang en liten gutt som gikk på en vei. Da han hadde gått et stykke, fant han et skrin. "Det er visst noe riktig rart i det skrinet," sa han ved seg selv. Men hvordan han snudde og vendte på det, var han ikke god for å få det opp; "det er nok noe riktig rart det," tenkte han. Men da han hadde gått et stykke til, fant han en liten nøkkel. Så ble han trett og satte seg ned, og så tenkte han det skulle være moro om nøkkelen passet til skrinet, for et lite nøkkelhull var det på det. Så tok han den lille nøkkelen opp av lommen sin; først blåste han i nøkkelpipen, og så blåste han i nøkkelhullet; så satte han nøkkelen i nøkkelhullet og vred rundt; "knepp!" sa det i låsen, og da han tok i lokket, var skrinet åpent. Men kan du gjette hva det var som lå i skrinet? - - - Det var en kalverumpe. Og hadde kalverumpa vært lengre, hadde eventyret vært lengre også.
Skrevet : 0000-00-00/00:00:00
Siste oppdatering : 2006-12-02/20:54:11
Les artikkelen
Siste innriss : 2024-11-21/15:22:48
Les gjesteboken
Antall besøkende : 837156