|
Det kan jeg den åttende
som for alle er
til nytte å lære;
hvor hat vokser fram
blant Hildrings sønner,
det må jeg bøte brått. |
|
Þat kann ek it átta,
er öllum er
nytsamligt at nema:
hvars hatr vex
með hildings sonum
þat má ek bæta brátt. |
Skrinet med det rare iDet var engang en liten gutt som gikk på en vei. Da han hadde gått et stykke, fant han et skrin. "Det er visst noe riktig rart i det skrinet," sa han ved seg selv. Men hvordan han snudde og vendte på det, var han ikke god for å få det opp; "det er nok noe riktig rart det," tenkte han. Men da han hadde gått et stykke til, fant han en liten nøkkel. Så ble han trett og satte seg ned, og så tenkte han det skulle være moro om nøkkelen passet til skrinet, for et lite nøkkelhull var det på det. Så tok han den lille nøkkelen opp av lommen sin; først blåste han i nøkkelpipen, og så blåste han i nøkkelhullet; så satte han nøkkelen i nøkkelhullet og vred rundt; "knepp!" sa det i låsen, og da han tok i lokket, var skrinet åpent. Men kan du gjette hva det var som lå i skrinet? - - - Det var en kalverumpe. Og hadde kalverumpa vært lengre, hadde eventyret vært lengre også. Skrevet : 0000-00-00/00:00:00 |
Siste oppdatering : 2006-12-02/20:54:11
Siste innriss : 2024-11-21/15:22:48 Antall besøkende : 888381 |