Yggdrasil

Yggdrasil var symbolet for verden slik menneskene opplevde den i nåsituasjonen. Men det var også symbolet for en verden som de mente hadde en livssyklus:
Med treet hadde den eksistert i kim i et frø, spirt og vokst
og utviklet seg til et fullgrodd tre med store grener som gav ly for alle slags vesener;
som treet skulle verden eldes, visne og dø. For verdenstreet, den hellige ask,
var for menneskene symbolet på verden selv.

Langt over Midgard rager den mektige asken, Yggdrasil. Det er Yggdrasil som holder hele verden oppe, og er livets og verdens tre, og er da selvfølgelig det største og beste tre, det fineste og flotteste, og ikke minst det mektigste. Eviggrønn står den på Idavollen i Åsgard, og strekker sine store vakre grener utover hele verden og høyt oppe i himmelen. Grenene er alltid fulle av grønne friske blader.

"Jeg vet en ask
som heter Yggdrasil,
et tre overøst
med hvit-aur;
fra den kommer dugg
som faller i dalene,
den står alltid grønn
over Urds brønn"



Yggdrasil har tre røtter som holder det oppe, de vokser langt nede i jorden som gjør at asken står stødig som et fjell.
Dens røtter strekker seg umåtelig vidt; en rot er i verdens utkant, hos rimtussene og jotnene i Jotunheimen, som før var Ginungagap. Den andre roten ligger i Nivlheim og Helheim hos dødsgudinnen Hel, hvor mørket og kulden har sitt opphav. Mens Yggdrasils tredje rot er der varmen og lystet er, på himmelen hos æsene i Åsgard, og under roten ligger Urds hellige brønn.
I askens grener sitter en stor ørn, og imellom dens øyne en hauk. Disse skuer utover verden og forteller om det som skjer til det lille ekornet Ratatosk, som stadig løper opp og nedover på asken. Nidhogg er navnet på den dragelignende skapningen som ligger å tygger på den roten som ligger i Nivlheim, mens Ratatosk kalkulerer ting, oppdager og finner ting og forteller om det til han og ørnen.
Det står fire hjorter ved treet som enten står å gnager på noe av grenene eller løper rundt på grenene og spiser løv.

Men nede hos Nidhogg er det virkelig ikke greit, for der er det så mange ormer at ingen rekker å telle dem før alderen blir for tung å bære. Disse ormene sliter på den store askens kvister.
Yggdrasil har da desverre større besvær enn mennesket vet, da hjorter spiser på dens grener fra oven, på siden er treet nesten i gang til å råtne og nedentil gnager Nidhogg.
Nornene, lagnadgudinnene, bor under treet og prøver å pleie det så mye som mulig. Det renner en liten bekk på ene siden av stammen som nornene ofte tar vann av og skyller treet med.

Rundt treet samles gudene når de går til tings, der har mange en dom falt, rettferdighet blitt gjort, og snarrådighet og problemløsning tatt plass. Treet har fått noen kallenavn, blandt annet Odinstreet, naturlig nok siden treet Yggdrasil og guden Odin en gang var ett – den gangen Odin var selve skaperen av verden – men det er så lenge siden at ingen riktig kan forstå hvordan det hang sammen. Ygg er også et kallenavn på Odin.



Yggdrasil bærer på sine hemmelige skatter. I Jotunheimens mørke ligger brønnen Hvergelmir, og der inne er det rene urinstinktet skjult.
I Mimes brønn er all kunnskap, kløkt og mannevett gjemt, og ikke minst i Urdarbrønnen i Åsgard, hvor selveste ånden ligger skjult.
Yggdrasil (tror jeg) er et bilde, en metafor på hjernen. Røtterne strekker seg til urinstinktets brønn, til underbevissthetens brønn og til åndens brønn. Ørnen når de høyeste luftlag mens hauken tar seg av det nedre luftlag. Hjortene dveler på jorden, og ormene under. Fuglene er tanken som kan forlate hjernen, hjortene de ytre krefter som sliter på den. Ormene er de utallige elektriske signaler i hjernen, som av nervene (ekornet Ratatosk) plukkes opp og bringes dit de skal.
At Yggdrasil (hjernen) har større problemer enn mennesket vet er innlysende, da de fleste bryter hjernen ned igjennom livet, med blandt annet vettløst alkoholinntak, tilskudd av kjemiske stoffer og fysiske slag. Også innenfra ødelegges hjernen, på grunn av slitasje fra all den elektriske aktiviteten.
Livet øser endog vann (blod) over den, fra livets brønn (hjertet), for å forsinke dens forråtnelse og holde den i live. Grenene strekker seg ut over hele verden fordi alt anngår hjernen, vi oppfatter ingenting uten den. I en myte henger Odin (ånden) seg i treet (hjernen) i ni dager og ni netter. Den måtte forbinde seg med tanken for å lære hemmelighetene (runene) fra den andre siden. Ånden lever evig så den kunne ikke sette seg i dødsproblematikken uten å forbinde seg med noe som dør.
Ni er tallet som inneholder alt, og Odin lærte alt ved å dø.

På Yggdrasils blader kan en visstnok lese hvordan det står til med verden, dette kan være en metafor for øynene.
Øynene som er vår sjels vinduer som vi gjennom kan skue ut på verden med. Ofte kan det være dugg på bladene som kan gjøre synet litt uklart.



I mytene så er det nå også slik med asken Yggdrasil, at så lenge treet er friskt, vil også verden være frisk, men blir treet sykt, vil også verden bli deretter. Hvordan helsen står til nå er usikkert, men vi håper på bedre dager og på en frisk ask!

Skrevet : 2005-01-06/05:00:18

Tilbake