Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Av en eldgammel tul
skal du aldri le,
Ofte er det godt det som de gamle kveder;
Ofte kommer vettug tale
fra den tørre belgen
som henger blant huder
som slenger blant skinn
og dingler blant dyretarmer.
Vers 42
Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
at hárum þul
hlæ þú aldregi,
oft er gótt þat er gamlir kveða;
oft ór skörpum belg
skilin orð koma
þeim er hangir með hám
ok skollir með skrám
ok váfir með vílmögum.
Vers 42
Musikk Visuelle Uttrykk Ordkunst Norsk Natur
Skrinet med det rare i
Det var engang en liten gutt som gikk på en vei. Da han hadde gått et stykke, fant han et skrin. "Det er visst noe riktig rart i det skrinet," sa han ved seg selv. Men hvordan han snudde og vendte på det, var han ikke god for å få det opp; "det er nok noe riktig rart det," tenkte han. Men da han hadde gått et stykke til, fant han en liten nøkkel. Så ble han trett og satte seg ned, og så tenkte han det skulle være moro om nøkkelen passet til skrinet, for et lite nøkkelhull var det på det. Så tok han den lille nøkkelen opp av lommen sin; først blåste han i nøkkelpipen, og så blåste han i nøkkelhullet; så satte han nøkkelen i nøkkelhullet og vred rundt; "knepp!" sa det i låsen, og da han tok i lokket, var skrinet åpent. Men kan du gjette hva det var som lå i skrinet? - - - Det var en kalverumpe. Og hadde kalverumpa vært lengre, hadde eventyret vært lengre også.
Skrevet : 0000-00-00/00:00:00
Siste oppdatering : 2006-12-02/20:54:11
Les artikkelen
Siste innriss : 2024-11-21/15:22:48
Les gjesteboken
Antall besøkende : 835842