Det kan jeg den niende om havsnød står på; og mine venner må berges på stormridd hav, jeg stiller alle sjøer og roer vinden på bølgen blå.

Vers 19

SideToppBilde

Þat kann ek it níunda: ef mik nauðr um stendr at bjarga fari mínu á floti, vind ek kyrri vági á ok svæfik allan sæ.

Vers 19

heim

meg

ideologi

asatru

kunst

kaos

gestrbok

lenker


Åsatru Gínungagap De 9 Verdener Óðinn Gudene Yggdrasil Valkyrier Ragnarok Myter Sagaer Skaldeskap

Þrymskviða

      Þrymskviða
      
      1.
      Reiðr var þá Vingþórr
      er hann vaknaði
      ok síns hamars
      um saknaði,
      skegg nam at hrista,
      skQr nam at dýja,
      réð Jarðar burr
      um at þreifaz.

      2.
      Ok hann þat orða
      allz fyrst um kvað:
      "Heyrðu nú, Loki,
      hvat ek nú mæli,
      er eigi veit
      jarðar hvergi
      né upphimins:
      áss er stolinn hamri".

      3.
      Gengu þeir fagra
      Freyju túna
      ok hann þat orða
      alls fyrst of kvað:
      "Muntu mér, Freyja,
      fjaðrhams liá,
      ef ek minn hamar
      mættak hitta?".

      4.
      Freyja kvað:
      "Þó munda ek gefa þér
      þótt ór gulli væri
      ok þó selja,
      at væri ór silfri."

      5.
      Fló þá Loki,
      - fjaðrhamr dunði, -
      unz fyr útan kom
      ása garða,
      ok fyr innan kom
      jQtna heima.

      6.
      Þrymr sat á haugi,
      þursa dróttinn,
      greyjum sínum
      gullbQnd sneri
      ok mQrum sínum
      mQn jafnaði.

      7.
      Þrymr kvað:
      "Hvat er með ásum?
      Hvat er með álfum?
      Hví ertu einn kominn
      í JQtunheima?"

      Loki kvað:
      "Illt er með ásum,
      illt er með álfum;
      hefr þú Hlórriða
      hamar um fólginn?"

      8.
      Þrymr kvað:
      "Ek hefi Hlórriða.
      hamar um fólginn
      átta rQstum
      fyr jQrð neðan,
      hann engi maðr
      aptr um heimtir,
      nema føri mér
      Freyju at kvæn."

      9.
      Fló þá Loki,
      - fjaðrhamr dundi, -
      unz fyr útan kom
      jQtna heima,
      ok fyr innan kom
      ása garða.
      Møtti hann Þór
      miðra garða,
      ok þat hann orða
      alls fyrst um kvað:

      10.
      "Hefir þú erindi
      sem erfiði?
      Segðu á lopti
      lQng tíðindi,
      opt sitjanda
      sQgur um fallasz,
      ok liggjandi
      lygi um bellir."

      11.
      Loki kvað:
      "Hefi ek erfiði
      ok erendi:
      Þrymr hefir þinn hamar,
      þursa dróttinn,
      hann engi maðr
      aptr um heimtir
      nema hánum føri
      Freyju at kván.

      12.
      Ganga þeir fagra
      Freyju at hitta
      ok hann þat orða
      alls fyrst um kvað:
      "Bittu þik, Freyja,
      brúðar líni;
      vit skulum aka tvau
      í JQtunheima."

      13.
      Reið varð þá Freyja
      ok fnásaði,
      allr ása salr
      undir bifðiz,
      stQkk þat it mikla
      men Brísinga:
      "Mik veiztu verða
      vergjarnasta,
      ef ek ek með þér
      í JQtunheima."

      14.
      Senn váru æsir
      allir á þingi
      ok ásynjur
      allar á máli,
      ok um þat réðu
      ríkir tívar
      hvé þeir Hlórriða
      hamar um søtti.

      15.
      Þá kvað þat Heimdallr,
      hvítastr ása,
      vissi hann vel fram,
      sem vanir aðrir:
      "Bindum vér Þór þá
      brúðar líni,
      hafi hann it mikla
      men Brísinga.

      16.
      Látum und hánum
      hrynja lukla
      ok kvenváðir
      um kné falla
      en á brjósti
      breiða steina,
      ok hagliga
      um hQfuð typpum."

      17.
      Þá kvað þat Þór,
      þrúðugr áss:
      "Mik munu æsir
      argan kalla,
      ef ek bindaz læt
      brúðar líni."

      18.
      Þá kvað þat Loki,
      Laufeyjar sonr:
      "Þegi þú, Þórr,
      þeira orða.
      Þegar munu jQtnar
      Ásgarð búa,
      nema þú þinn hamar
      þér um heimtir."

      19.
      Bundu þeir Þór þá
      brúðar líni
      ok inu mikla
      meni Brísinga,
      létu und hánum
      hrynja lukla
      ok kvenváðir
      um kné falla,
      en á brjósti
      breiða steina
      ok hagliga
      um höfuð typðu.

      20.
      Þá kvað Loki
      Laufeyjar sonr:
      "Mun ek ok með þér
      ambótt vera,
      vit skulum aka tvau
      í JQtunheima."

      21.
      Senn váru hafrar
      heim um reknir,
      skyndir at skQklum,
      skyldu vel renna.
      BjQrg brotnuðu,
      brann jQrð loga,
      ók Óðins sonr
      í JQtunheima.

      22.
      Þá kvað þat Þrymr,
      þursa dróttinn:
      "Standið upp, jQtnar,
      ok stráið bekki,
      nú førið mér
      Freyju at kván,
      Njarðar dóttur
      ór Nóatúnum.

      23.
      Ganga hér at garði
      gullhyrnðar kýr,
      øxn alsvartir,
      jQtni at gamni;
      fjQld á ek meiðma,
      fjQlð á ek menja,
      einnar mér Freyju
      ávant þikkir."

      24.
      Var þar at kveldi
      um komit snemma
      ok fyr jQtna
      Ql fram borit;
      einn át oxa,
      átta laxa,
      krásir allar,
      þær er konur skyldu,
      drakk Sifjar verr
      sáld þrjú mjaðar.

      25.
      Þá kvað þat Þrymr,
      þursa dróttinn:
      "Hvar sáttu brúðir
      bíta hvassara?
      Sáka ek brúðir
      bíta breiðara
      né inn meira mjQð
      mey um drekka."

      26.
      Sat in alsnotra
      ambótt fyrir
      er orð um fann
      við jQtuns máli:
      "Át vætr Freyja
      átta nóttum,
      svá var hón óðfús
      í JQtunheima."

      27.
      Laut und línu,
      lysti at kyssa,
      en hann útan stQkk
      endlangan sal:
      "Hví eru Qndótt
      augu Freyju?
      Þikki mér ór augum
      eldr um brenna."

      28.
      Sat in alsnotra
      ambótt fyrir,
      er orð um fann
      við jQtuns máli:
      "Svaf vætr Freyja
      átta nóttum,
      svá var hón óðfús
      í JQtunheima."

      29.
      Inn kom in arma
      jQtna systir,
      hin er brúðféar
      biðja þorði:
      "Láttu þér af hQndum
      hringa rauða,
      ef þú Qðlask vill
      ástir mínar,
      ástir mínar,
      alla hylli.

      30.
      Þá kvað þat Þrymr,
      þursa dróttinn:
      "Berið inn hamar,
      brúði at vígja,
      leggið MjQllni
      í meyjar kné,
      vígið okkr saman.
      Várar hendi."

      31.
      Hló Hlórriða
      hugr í brjósti
      er harðhugaðr
      hamar um þekði;
      Þrym drap hann fyrstan,
      þursa dróttin,
      ok ætt jQtuns
      alla lamði.

      32.
      Drap hann ina Qldnu
      jQtna systur,
      hin er brúðféar
      of beðið hafði,
      hón skell um hlaut
      fyr skillinga,
      en hQgg hamars
      fyr hringa fjQlð.
      Svá kom Óðins sonr
      endr at hamri.

Trymskvida

1.
Vreid var Vingtor
då han vakna
og hamaren sin
han munde sakne.
Skjegg han riste,
hedna han skok;
tok son åt Jord
om seg å trivle.

2.
Og han dei ordi
aller fyrst kvad:
"Høyr du Loke
her kva eg seier,
som ingen på jord
hell i oppheimen veit:
frå åsgud hev dei
hamaren stoli."

3.
Gjekk dei til Frøya
i fagre tun,
og han dei ordi
aller fyrst kvad:
"Vil du meg, Frøya,
din fjørham låne,
at eg min hamar
hitte måtte?"

4.
Frøya kvad:
"Eg gav deg han gjerne,
om av gull han vøre;
og let deg han få,
var han laga av sylv"

5.
Flaug då Loke,
fjørhamen dunde,
til ut han kom
av Åsa-garden,
og inn han kom
i Jotunheimen.

6.
Trym sat på haugen,
tussedrotten,
band han batt
åt bikkjom av gull,
og måni meitte
på marom sine.

7.
Trym kvad:
"Koss gjeng det åsom?
Koss gjeng det alvom?
Kvi kjem du einsleg
til Jotunheimen?"

Loke kvad:
"Ilt er med åsom,
ilt er med alvom.
Hev du Lorrides
hamar løynt?"

8.
Trym kvad:
"Eg hev Lorrides
hamar løynt
åtte raster
under jordi.
Ingen honom
att fær heimta
utan han fører meg
Frøya til viv."

9.
Flaug då Loke,
fjørhamen dunde,
til ut han kom
av Jotunheimen,
og inn han kom
i Åsa-garden.
Tor honom møtte midt i tunet,
og han dei ordi
aller fyrst kvad:

1O.
"Hev du heppe
havt med ærend ?
Sei der i lufti
den lange tidend;
sitjande selle
soga si gløymer,
og liggjande mann
lygnord smider."

11.
Loke kvad:
"Heppe eg hev
havt med ærend,
Trym hev din hamar,
tussedrotten;
ingen honom
att fær heimta,
utan han fær honom
Frøya til viv."

12.
Gjeng dei fagre
Frøya å finne,
og han dei ordi
aller fyrst kvad:
"Bitt om deg, Frøya,
brurelinet,
me to skal aka
til Jotunheimen."

13.
Vreid vart då Frøya
så ho frøste,
og åsa-salen
all han bivra.
Ned spratt bjarte
brisinga-menet.
" Manngal dei meg
meiner vera,
om eg ek med deg
til Jotunheimen."

14.
Alle i senn
var æser på tinget
og åsynjor
alle til stades.
Rådlag heldo
rauste gudar,
koss Lorrides hamar
dei hitte skulle.

15.
Kvad det Heimdall,
kvitaste åsen,
- vidt såg han fram
som vanene elles -:
" Binde me om Tor
brurelinet,
bere han bjarte
brisinga-men.

16.
Late om honom
lyklar ringle
og kvendeklede
om kne falle;
på brjostet setje me
breie steinar,
og hagleg binde me
hovudtoppen."

17.
Kvad det Tor,
den trauste ås:
"Kjerring vil då
kalle meg æser,
let eg meg binde
med brurelin."

18.
Kvad då Loke,
Lauvøy-sonen:
"Tei deg, Tor,
tala kje dette;
snart kjem jotnar
til Åsgard byggje,
om inkje din hamar
du heimtar att."

19.
Batt dei om Tor då
brurelinet
og det bjarte
brisinga-menet,
let dei om honom
lyklar ringle
og kvendeklede
om kne falle,
sette på brjostet
breie steinar,
og hagleg batt dei
hovudtoppen.

20.
Då kvad Loke,
Lauvøy-sonen:
"Meg til terne
du take med deg,
så ek me to kvende
til Jotunheimen."

21.
Snøgt vart båe
bukkane henta,
sprette i skoklar,
skulle vel renne.
I berg det brotna,
brann i jord loge,
ók Odins son
til Jotunheimen.

22.
Då kvad det Trym,
tussedrotten:
" Opp og bere
på benkjer halm,
no fører dei meg
Frøya til viv,
dotter åt Njord
i Noatun.

23.
Her gjeng innmed garden
gullhyrnde kyr,
ålsvarte uksar,
jotnen til gaman.
Eg hev nøgdi av gods,
hev nøgdi av gull,
einast Frøya
eg no vantar."

24.
Tidleg om kvelden
kom det til dess
at fram for jotnar
øl vart bori.
Sjølv åt han ein ukse,
åtte laksar,
alle dei kråser
til kvendi var laga,
tri kaggar mjød
drakk mann hennar Siv.

25.
Då kvad det Trym,
tussedrotten:
"Kvar såg du brur
bite kvassare?
Aldri såg eg brur
bite breiare
eller meir mjød
nokor møy drikke."

26.
Sat ho attmed,
den innfule terna,
som ord fann til svars
på jotuns tale:
"Frøya åt inkje
åtte netter,
så ovhuga var ho
til Jotunheimen."

27.
Han letta på linet,
var lysta te kysse,
men unna han stokk
endelangt i salen.
"Kvi er så illkvasse
augo på Frøya?
Eld meg tykkjest
or augo loga!"

28.
Sat ho attmed,
den innfule terna,
som ord fann til svars
på jotuns tale:
"Inkje sov Frøya
åtte netter,
så ovhuga var ho
til Jotunheimen."

29.
Inn kom arme
jotunsystri,
som beda torde
om brureskatten:
"Rett meg ringar
raude av handom,
om du vil hava
hugnad hjå meg,
hugnad hjå meg
og all mi hyllest."

30.
Då kvad det Trym,
tussedrotten:
"Bere inn hamar'n
bruri å vigje,
leggje Mjollne
på møyar kne,
vigje oss saman
med Vår si hand."

31.
Lo i hugen
Lorride godt,
då hardhausen
sin hamar kjende.
Trym drap han fyrst,
tussedrotten,
og jotunætti
all han tynte.

32.
Drap den aldruge
jotunsystri,
ho som bad han
om brureskatten.
Skjell ho fekk
for skillingar
og hogg av hamar
for haug av ringar.
Så kom Odins son
att til sin hamar.


Skrevet : 2004-11-21/22:32:01

Tilbake

valkyriebilde

Siste oppdatering : 2006-12-02/20:54:11
Les artikkelen

Siste innriss : 2017-03-10/10:36:47
Les gjesteboken

Antall besøkende : 539956