Valkyrier

Valkyrjene viser seg i tre skikkelser; som himmelske, som delvis himmelske og som jordiske. De er Odins vakre kamp/dødsvetter. Sendt av Odin, kledd i vakre kjoler, med brynjer og flagrende kapper, utstyrt med spyd og sverd, intetfryktende de rir stormede ut på slagmarken. De bestemmer hvem som skal dø og hvem som skal leve. De rår for kampens gange og seier. Enhver einherjer hvet at han kan stole på valkyrien, og at hun bringer han trygt hjem til Valhall.

Valkyriene som trer frem i selve livet er er det kvinnelige motstykket til einherjene, som gjør det samme når på de på Odins slette står, klar for kamp. Valkyriene er gudommelige, den stolte kvinnen som har fått det gudommelige i seg. De er slående vakre, særdeles tiltrekkende; fra å være strenge sterke blodige møyer som sprer skrekk blir de skjønne, elskende, lidende, håpende skapninger. Valkyriene finnes i alle kvinners hjerte, hun er tanken og viljen. Valkyriene er Odins tanke og vilje, som sendes ut til slagmarken som mektige kvinner, likesom Odin sender sine ravner ut over verden. Kun tanken og viljen til krigerne kan bringe dem til Valhall. I en myte nekter en valkyrie å utføre en ordre gitt av Odin. Som straff stikker han henne med en søvntorne og hun blir da tvunget ned på jorden. Dette er faktisk myten eventyret Tornerose er bygget på. Kjente valkyrier er Skuld, Skogul, Gunn og Hild og Gondul og Geirskogul. Også Brynhild er en kjent valkyrie.



I Odins haller vokter de bordene, og passer på at einherjene har det bra, mens de selv koser seg i deres lag. To av valkyriene bringer Odin drikkehornet, Hrist og Mist. Den jordiske valkyrie er historisk. Det er kvinnene hos germanerne som ble med til fronten. Der fungerte de som skjoldmøyer; kvinner som bragte nye våpen og skjold etterhvert som disse ble mistet og ødelagt etter kampens hete. Om mennene vurderte å gi opp kampen, blottet de sine bryst for å vise hva som stod på spill. Dette gav mennene nytt mot og energi, og kvinnene kunne ofte snu kampens utfall med dette. Kvinnene var ofte mennenes mot, de stod på sitt, var sterke psykisk og satte all sin lit til mannen sin. "En manns mot er hos han kvinne" sier et sant ordtak. Siden kvinnene betydde så mye for mennene i striden ble de ofte kalt valkyrier; de som bestemmer kampens utfall. De germanske mennene hyllet sine kvinner, og satte dem over alt.

Valkyriekulten var en valkyriedyrkelse; der ærbare kvinner heidret seid (kvinnelig magi), legekunst og andre kvinnelige bedrifter og idrett. Den viktigstste kvinnen i denne kulten var Frøya; hun var ypperste prestinne. Mens Skade var kultens krigerinne, og Eir som øverstemakt for legekunsten. Under begravleser og lignene i før kristentid ble denne kulten sammen med Åsgardsreien utført, for å gi mot til menneskene og som en hyllest til valkyriene.

Skrevet : 2004-10-22/16:59:18

Tilbake